Hovedsamarbeidspartnere:

Et comeback i dobbel forstand

Rill Rytter Fjøren og Pavlo gjør nå et comeback på konkurransebanene i dobbel forstand. Etter over 10 års opphold fra stevner, er de nå kvalifisert til Comeback Cup under AEG - i en sammenlagt alder av 84 år. (Foto: Nina Bjerkaas)
Rill Rytter Fjøren og Pavlo gjør nå et comeback på konkurransebanene i dobbel forstand. Etter over 10 års opphold fra stevner, er de nå kvalifisert til Comeback Cup under AEG - i en sammenlagt alder av 84 år. (Foto: Nina Bjerkaas)
(29.01.2016) For noen uker siden var kvalifiseringen til FERD Comeback Cup under AEG et faktum for Rill Rytter Fjøren og hennes Pavlo. Dette er snakk om et comeback i dobbel forstand – ekvipasjen vender med dette tilbake til konkurransebanene, i en sammenlagt alder på 84 år.
Det var feltritt som var grenen for Rill og Pavlo. Sist gang de konkurrerte var i 2005. (Foto: Knut Knutsen)
Det var feltritt som var grenen for Rill og Pavlo. Sist gang de konkurrerte var i 2005. (Foto: Knut Knutsen)
Det var i sommer, da journalisten Rill intervjuet Kristin Andresen - iniativtageren bak FERD Comeback Cup, at Rill bestemte seg for å prøve å kvalifisere seg til cupen. Og som tenkt, så gjort. (Foto: Nina Bjerkaas)
Det var i sommer, da journalisten Rill intervjuet Kristin Andresen - iniativtageren bak FERD Comeback Cup, at Rill bestemte seg for å prøve å kvalifisere seg til cupen. Og som tenkt, så gjort. (Foto: Nina Bjerkaas)
Rill har hatt Pavlo i 17 år, siden han var 7 år gammel. - Han er et familiemedlem, har et hjerte av gull og er også med sin alder en stor ressurs for mange - han er klippen i livet til mange unghester og har en viktig oppgave, sier Rill. - Og dette bildet betegner det forholdet jeg har til ham! (Foto: Nina Bjerkaas)
Rill har hatt Pavlo i 17 år, siden han var 7 år gammel. - Han er et familiemedlem, har et hjerte av gull og er også med sin alder en stor ressurs for mange - han er klippen i livet til mange unghester og har en viktig oppgave, sier Rill. - Og dette bildet betegner det forholdet jeg har til ham! (Foto: Nina Bjerkaas)
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender

Sist gang de to var på konkurransebanen var i 2005. Så skjedde det at Rill, som er frilansjournalist, i fjor sommer intervjuet Kristin Andresen, initativtageren til FERD Comeback Cup. Da kom tanken om et comeback for Rill & Pavlo, nå henholdsvis 60 og 24 år gamle.

Fortid på feltrittbanene
Konkurranseridning er ikke noe nytt for Rill – dog er hennes erfaring fra en annen gren enn dressur. Hun red sitt første feltritt i 1987. Så kom den syv år gamle DV-vallaken Pavlo inn i Rills liv i 1999. Sammen red de ut på feltrittbanene, red opp til 90 cm debutant.
Den viktigste ambisjonen til Rill var å ha det gøy og godt med sin hest – og den ambisjonen ble oppfylt. – Pavlo ble aldri ble noen stor konkurransehest, men har vært verdt sin vekt i gull som kamerat og familiemedlem både til stevner og ellers. Han var og er så allsidig, med et hjerte av gull, sier Rill med kjærlighet i stemmen.

Hele familien til hest
Rills hesteinteresse spredte seg raskt. Hele familien til Rill ble engasjert i hest. Mens Rill holdt seg til feltrittbanene, var resten av familien spredt mellom grenene sprang, dressur og kjøring. – Under Lier Horse Show i 2004, da deltok samtlige i familien i stevnet – i hver sin gren, forteller Rill. – Begge mine døtre klatret i nivå, Nina red junior-NM i dressur, mens Tiril red ponni-NM sprang. Det var veldig morsomt!

Sist stevne var i 2005
Ekvipasjen hadde en liten gjesteopptreden på konkurransebanene i 2007 under Vintercupen i Buskerud Rytterkrets, ellers definerer Rill 2005 som det siste året hun og Pavlo konkurrerte sammen. I 2009 var planen å gjøre et comeback, men sykdom ga den planen et skudd for baugen. For en lengre periode satte Rill Pavlo bort for å holde ham i gang. – Han gikk som rideskolehest og var selvsagt super til det også. Men for to år siden tok jeg ham hjem igjen. Da var han 22 år gammel, fortsetter Rill.
Hun gjenopptok treningen med ham, og Pavlo svarte. – Det var ganske fantastisk. Pavlo var nok klar for en en-til-en tilværelse, og han blomstret opp igjen, han satte muskler i en alder av 22!

Tok opp ridningen igjen
I hverdagen er Rill aktivt engasjert i Drammen Rideklubb. Hennes datter Nina rir dressur, og med tanke på å knytte til seg en god instruktør, kontaktet de den britiske Mary Robins og spurte om hun kunne komme for å instruere. Det ville hun, og Rill tok oppgaven med å organisere kursene. – Selv red jeg bare på egenhånd, hadde ikke tanke for at jeg skulle være med der. Men så ble det noen ledige plasser, og da tenkte jeg at Mary kanskje heller ville stå og undervise den tiden fremfor å sitte stille – at hun tenkte at det ville være bedre selv om hesten var godt oppe i 20-årene og jeg nærmere 60. Det ville hun, og Pavlo og jeg stilte opp. Og det Mary gjorde for oss på én time…, Rill sukker henført ved tanken på den timen. Den opplevelsen sitter i.

Så kom tanken på AEG
Rill red ivrig i vei, men uten noen særlig tanke på noen konkurransebaner. Muligheten til å ri i en Comeback Cup streifet henne litt under AEG i fjor, men det var først i sommer, under intervjuet med Andresen, at hun bestemte seg. – Tiltaket er så bra, og vi lovet hverandre at vi skulle være med begge to. Dessverre er ikke Kristins hest helt frisk, så hun får ikke være med. Det er så synd, hun hadde så lyst, og er det noen som burde være med i Comeback cupen, er det henne, sier Rill.

Til start
Rill ønsket å delta selv – og hun ønsket at andre skulle være med også. Sammen med blant andre Elin Hilling, som er leder i Buskerud Rytterkrets og Sylling Rideklubb, har Rill vært en pådriver for å få kvalifiseringer til FERD-cupene til Buskerud, både når det gjelder Comeback Cup og Rideskole-cupen.
Så klatret Rill selv opp i salen. – Første stevne jeg red var i oktober. Da hadde jeg ridd litt mer for Mary og fått streng beskjed om hva jeg skulle gjøre. Og så gikk det veldig bra! Vi fikk 67,2 % - så godt resultat har jeg aldri fått før! Så red jeg andre kvalifisering nå for noen uker siden. Da ble det litt endringer av program rett før stevnet, og jeg måtte lære meg et nytt program dagen før stevnet. Sånne ting merker jeg er litt mer utfordrende nå enn før, og det ble en feilridning på oss. Likevel fikk vi 65,7 % - og dermed var kvalifisering i boks, fastslår rytteren. Hun legger leende til: - Jeg syntes det var helt rått – og så fikk jeg til og med en plassering!

En opplevelse å starte
Å være ute på konkurransebanene igjen, det synes Rill er helt topp. – Det er kjempegøy å starte! Jeg er ikke nervøs – det hele er jo bare en opplevelse, sier Rill som også ler litt av en situasjon som er en smule endret. Hun har lang fartstid som hestepasser for sine døtre. Nå er rollene byttet om. – Nå er Nina med som hestepasser, det er jo noe helt nytt – og helt fantastisk, stråler Rill.

De gamle hestene er en ressurs
En annen som stråler, det er Pavlo. – Vet du hva, det er som om en gammel sirkushest har kommet tilbake i manesjen. Det er ingen tvil om at han synes dette er toppen. Til og med dommerne har kommentert det. Det er som om han vokser når han kommer inn på banen, og ørene flikker oppmerksomt mot meg hele tiden – han er bare så på, sier Rill entusiastisk.
Rill har også en helt spesiell entusiasme for de eldre hestene – en entusiasme hun gjerne vil spre. Hun fastslår: - De gamle hestene er en ressurs! De har så mye å gi, og tar man godt vare på dem, så varer de lenge. De gamle hestene kommer tilbake og gjør en uvurderlig jobb. Pavlo tar vare på unghestene, han følger dem på tur, er trygg i trafikken, lærer dem god oppførsel, er den rolige reisevennen i hengeren – han er klippen! Vår oppgave er å gi de gamle hestene «TLC» - tender loving care – ta vare på dem og bruke dem som den ressursen de er.

Vi er ikke bare et klenodium
Så tilbake til AEG og det faktum at Rill skal ri der. Hun skal varme opp i telthaller, ri gjennom slusen og inn på en arena av en karakter hverken hun eller Pavlo har vært på før. Hun medgir: - Det har ikke gått opp for meg ennå, det har det ikke. Det vil unektelig være interessant… En sånn arena – jeg har aldri vært på en sånn en … Jeg venter egentlig bare på at jeg skal våkne! Tanken «hva har vi der å gjøre», tja, den streifer meg. Men samtidig tenker jeg «jo, vi har noe der å gjøre, vi har gode resultater». Og det føles godt – Pavlo og jeg er ikke bare et klenodium på 84 år til sammen!

Må leve ut det man kan
Rill blir alvorlig. Hennes periode med alvorlig sykdom førte til en del refleksjoner som preger hennes valg i hverdagen. – Man må leve ut det man kan, det man drømmer om. Jeg vil ikke sitte og angre på noe jeg ikke har gjort. For 10 år siden hadde jeg aldri gjort noe sånt som dette. Jeg ville ha tenkt at det var litt flaut, at folk ville synes det var litt komisk. Men nå blåser jeg i sånt – jeg gjør det jeg vil! Jeg tror det er veldig viktig å tenke på den måten.

Nå er det min tur
Rill vil ikke ankomme AEG i ensom majestet. Foruten sin aller beste venn Pavlo, som hun definerer som «sin sønn, definitivt et familiemedlem», vil hun også få følge av en supportergjeng fra Drammen Rideklubb. To hestepassere i særklasse er også en del av Rills entourage – døtrene Nina og Tiril. Det får Rill til å le igjen. – Det er jo egentlig veldig morsomt! Det var jeg som begynte med hest, så fulgte barna i hovsporene mine. De dro fra meg når det gjaldt nivå – de startet NM mens jeg lå og fløt blant den mer gemene hop. Men nå, nå har det blitt min tur!

Følg AEG og Comeback Cup her
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]