Hovedsamarbeidspartnere:

Hva er kverke?

Kverke er en akutt og smittsom bakterienfeksjon i luftveiene hos dyr av hesteslekten. Forekomst av eller mistanke om kverke skal rapporteres umiddelbart til Mattilsynet. (Foto: Aka Emma)
Kverke er en akutt og smittsom bakterienfeksjon i luftveiene hos dyr av hesteslekten. Forekomst av eller mistanke om kverke skal rapporteres umiddelbart til Mattilsynet. (Foto: Aka Emma)
(22.01.2016) Årlig ser man flere tilfeller av kverke i Norge, men det er hyppigst i vinterhalvåret når det er kaldt og fuktig vær. Hva er kverke, hvordan smitter det – hva er symptomene og hva må man gjøre?

Tekst: Rebecca Ballestad-Mender/Mattilsynet.no, vetinst.no

En stall i Oslo har nylig fått påvist kverke – stallen har som rutinen er blitt båndlagt slik at hester hverken får reise ut eller komme inn. Behandling er satt inn, og det er igangsatt rutinemessige tiltak for å hindre spredning av smitte. Kverke er et begrep som vekker bekymring hos mange – her kan du oppdatere din kunnskap om sykdommen.

Hva er kverke
Kverke er en akutt og smittsom bakterienfeksjon i luftveiene hos dyr av hesteslekten. Typiske symptomer er hovne lymfeknuter i hode- og halsregionen, utflod fra nesen, hoste og feber. Sykdommen smitter ved direkte kontakt mellom hester og kan overføres via utstyr og mennesker. Kverke er en meldepliktig sykdom (B-sykdom).

Smittestoff og smitteveier
Kverke forårsakes av bakterien Streptococcus equi subsp. equi. Viktigste årsaken til spredningen av sykdommen er flytting av hester. Vanligste smittevei er dråpesmitte der smittebæreren skiller ut smittestoffet via utåndingslufta, og det friske dyret innånder smittestoffet, som slår seg ned i neseslimhinnen eller svelget.
Smitte kan også skje indirekte ved at bakterien blir avsatt i krybber, drikkekar, bøtter, fôr, beite, vann, på utstyr eller annet som det friske dyret får i munnen. Insekter og mennesker kan også overføre bakteriene fra hest til hest.
Kverkesyke hester kan spre smitte i minst seks uker etter gjennomgått infeksjon. I sjeldne tilfeller vil dyr som har gjennomgått sykdommen og tilsynelatende er friske, kunne spre smitten i månedsvis. Bakterien kan dessuten overleve 6-8 uker i stallmiljøet.
Et typisk forløp for syk hest er at det går 4-8 døgn fra smitte til de første symptomene brått melder seg med snørring, feber og opphørt matlyst. Hoste er også vanlig. Feberen går ned etter to til tre døgn, men kommer tilbake sammen med økende hevelse og voksende verkebyller i lymfeknytene, særlig angripes kjevegreinslymfeknutene. Svelging av fôr og vann blir vanskelig på grunn av smerte og hevelse. Ti til tolv døgn ut i forløpet, sprekker verkebyllene og tømmer seg gjennom huden. Da avtar hevelsen og smerten, og dyret vil begynne å spise. Hele forløpet tar vanligvis to til tre uker. Det forekommer også infeksjoner med et mildt forløp, for eksempel bare snørring. Det kan inntreffe komplikasjoner og seinskader.
Kverkebakterien er følsom for penicillin, og de fleste hester svarer godt på behandling. Utsiktene til full helbredelse er vanligvis gode. Ondartede tilfelle kan ende med død i løpet av få dager. Hester med seinskader vil ha nedsatt bruksverdi.

Forebygging og kontroll
Krav om helseattester og generell aktsomhet i forbindelse med flytting av hester, fellesbeiter mv. er et viktig forebyggende tiltak. Offentlige myndigheter ved Mattilsynet står for bekjempelse av kverke. Når syke dyr har fått behandling, vil bekjempelsestiltakene bestå i isolering av syke og smitteførende dyr, påvisning av smittekilder, rengjøring, desinfeksjon og karantene.
Kverke er en gruppe-B sykdom. Forekomst av eller mistanke om kverke skal rapporteres umiddelbart til Mattilsynet.

Les mer om kverke her på Veterinærinstituttets faktaark

Kilde: Mattilsynet.no, vetinst.no
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]