Hovedsamarbeidspartnere:
Jeg er Mina - en jente på 17 år som kommer fra Lier og rir for Sylling Rideklubb.
Gjennom spalten Bak Stallgardinen vil jeg gi dere et innblikk i hva som foregår rundt om i ryttersportmiljøet, og formidle erfaringen mange av landets dyktige trenere, ryttere og fagfolk har opparbeidet seg gjennom mange års arbeid. I spalten kan du lese artikler som motiverer til videre arbeid, og gode råd som kanskje hjelper deg å nå målene dine.
Ikke minst håper jeg å gi dere lesere et innblikk i alt arbeidet som ligger bak suksessen til de største og mest engasjerte hestemenneskene - både her i Norge og utenlands.

Jeg tar også imot tips til saker! Kontakt meg på mina.simensen@hotmail.no.
Julekalender 2015

#19 Vilde Wiik Terum

Vilde og General har levert gode resultater for Norge i år. Foto: Reidun Monsholm
Vilde og General har levert gode resultater for Norge i år. Foto: Reidun Monsholm
(19.12.2015) Vilde Wiik Terum har et helt spesielt forhold til sin nåværende konkurransehest General Van De Nachtegaele. -Han er en veldig spesiell hest, som elsker å konkurrere, og som er umulig å glemme, sier sprangrytteren. 
Vilde og hennes første hest, Iranda.
Vilde og hennes første hest, Iranda.
Hesten du aldri glemmer: Jeg tror aldri jeg vil glemme noen av hestene mine. Alle har betydd noe for meg, og lært meg mye – på godt og vondt. Likevel er det en hest jeg vil trekke frem, General van de Nachtegaele, som er en av mine nåværende hester. Det er en hest som virkelig har utfordret meg, men som jeg aldri ville vært foruten. General kom til meg litt tilfeldig sommeren 2013, og jeg skulle bare ri han for en kort periode. Allerede første gang jeg salte han opp, fikk jeg meg et spark. Jeg tok han ut for å ri litt, og en tanke slo meg – de som har kjøpt denne hesten må ha blitt lurt. Det var før jeg hadde hoppet han. Etter det ville jeg ha General på tross av alle de farlige påfunnene hans. Selv om han har steilet, siktet fremhoven i hodet på mamma og slått henne i bakken, most meg inn i veggen så jeg brakk tre ribbein, satt rumpa til alle som nærmet seg boksen hans, og ikke vært sen med å bite eller sparke. Det var før. Nå er det slutt på å prøve å skade oss. Nå vrinsker han når noen kommer inn i stallen. Nå settes rumpa bare til når han er i dårlig humør, og da er det bare å snakke litt, så går det fint. Jeg må fortsatt gå på kompromiss med General, men det er helt greit. Han er en veldig lærevillig gutt, som har utviklet seg masse på de to årene vi har hatt sammen. Han har også lært meg utrolig mye - ikke bare utviklet mine rideferdigheter, men også min forståelse av hester. Han er en veldig spesiell hest, som elsker å konkurrere, og som er umulig å glemme. 

Mest komiske hesteøyeblikk: Jeg fikk min første hest som åtteåring, med foreldre som aldri har holdt på med hest, så komiske øyeblikk har det vært mange av. Iranda het min første hest. Hun var en veldig snill, pensjonert spranghest. Iranda var oppstallet på Linnesvollen, der red jeg rundt med ben like lange som salkappen. Mine foreldre og jeg hadde fått god opplæring om hestehold, av Christine Røhl, før vi fikk Iranda med oss. Likevel ville nok mange si at vi ikke kunne noen ting, og jeg regner med at vi var til god latter for de andre. Når jeg tenker tilbake i dag, er det hvertfall en episode jeg kan le godt av. Mamma skulle prøve å ri Iranda, og jeg skulle undervise henne. Iranda løp rundt i ridehuset med hodet i været, og mamma dumpet rundt på ryggen hennes, mens jeg med mine 120 cm, kom med selvsikre instrukser – helt uvitende om alt jeg ikke kunne. Jeg brydde meg fint lite om at hallen var full av erfarne ryttere. Det hadde jeg ikke turt i dag! Nå forstår jeg at det er bedre om jeg står på sidelinjen og heller selv lærer av de erfarne rytterne.

Beste hestetips: Vær seriøs i treningen din, og ha en plan for hver økt. La hesten få kose seg og lytt til den, planen kan endres. Ha variasjon i treningen. Hopping og bomarbeid bør gjøres på banen, men ellers er det mye som kan gjøres på tur. Tilbring tid med hesten din, så du blir godt kjent med den. Da vet du om alt er som det skal, og det skapes tillit – for jeg vil si det er gjensidig tillit og kommunikasjon som er «cluet» ved ridning. Og til slutt, aldri glem hvorfor du begynte med sporten.

Hva gir du hesten i julegave? De får noen rolige dager, med masse koseturer i skogen. Da jeg var yngre pleide de å få en flere etasjes kake av knekkebrød, gulrøtter og epler. Nå må de bare nøye seg med litt ekstra epler, sammen med gulrøttene de får hver dag.

[ Startside for "Bak stallgardinen" ]

[ Tidligere "Bak stallgardinen"-innlegg ]