Hovedsamarbeidspartnere:
Jeg er Mina - en jente på 17 år som kommer fra Lier og rir for Sylling Rideklubb.
Gjennom spalten Bak Stallgardinen vil jeg gi dere et innblikk i hva som foregår rundt om i ryttersportmiljøet, og formidle erfaringen mange av landets dyktige trenere, ryttere og fagfolk har opparbeidet seg gjennom mange års arbeid. I spalten kan du lese artikler som motiverer til videre arbeid, og gode råd som kanskje hjelper deg å nå målene dine.
Ikke minst håper jeg å gi dere lesere et innblikk i alt arbeidet som ligger bak suksessen til de største og mest engasjerte hestemenneskene - både her i Norge og utenlands.

Jeg tar også imot tips til saker! Kontakt meg på mina.simensen@hotmail.no.
Julekalender 2015

#18 Astrid Rebecca Johannessen

(18.12.2015) Astrid Rebecca Johannesen synes det er vanskelig å kun velge en hest hun aldri glemmer, for alle sammen har en plass i hjertet hennes. -Jeg får dårlig samvittighet om jeg velger ut en hest, sier sprangrytteren. 
Hesten du aldri glemmer: Det er vanskelig å nevne en spesiell hest, fordi jeg har lært noe av alle! Pedro VII var en veldig spesiell hest for meg. Han var superfin, hadde masse nerver og var veldig sensitiv. Vi var egentlig ingen super match i starten, men etter hvert lærte vi hverandre å kjenne. Han var lynrask og forsiktig på sprangbanen, så da jeg gjorde jobben min riktig, var det ingen som kunne slå han. Han var egentlig det stikk motsatte av «min type hest», men ingen andre kunne lært meg den følsomme delen av ridning bedre enn han. Jeg savner han veldig mye.. 

Mest komiske hesteøyeblikk:
Det må være da jeg selv mente at ponnien min var verdens snilleste og beste, samtidig som jeg konstant gikk rundt med blåveis i ansiktet fra han.  

Beste hestetips: Husk at du har valgt hesten – hesten har ikke valgt deg. Varier treningen, mye kan gjøres på tur! Hør på erfarne hestefolk, og les deg gjerne opp på ting! Ha en plan og sett deg mål. Vær på lag med hesten din, for ingen ting er bedre enn en lykkelig hest. 

Hva gir du hestene i julegave? Julegave til hestene er litt mer gulrøtter og epler enn hva de får til vanlig. 



Og resten av hestene, som aldri vil bli glemt: 
Isabella: Jeg fikk den lille shettisen da jeg var tre år. Hun var verdens snilleste, og var med på alt jeg ba om!

Turbo Jokke (2’er ponni): Var åtte år da jeg fikk Turbo Jokke.  Han var proppfull av energi, en bukkemaskin med uendelig mye kapasitet og ga meg to skikkelige blåveiser før jeg fylte ti år. Jeg har nok falt av han tusen ganger! Han var lynrask og vant nesten alt. 
  
Orchid's Singa (1’er ponni): En ponni med uendelig av kapasitet – hoppet ALT! Da vi kjøpte henne hadde de ridd 90 cm med dårlige resultater, og hun hadde også fått et føll. Gikk Baltic, AEG a-finale og litt annet med meg. Jeg hadde henne i rundt to år – en fantastisk hest som gjorde alt for meg! 

U Havesta:
Min første hest. Han hadde "fluer i hue" men et hjerte av gull! Var dessverre mye skadet, og ble solgt som avlshoppe. Jeg har selv et to år gammelt avkom etter henne.

Pedro VII: Han var alltid en vinner!

Aeolus (nåværende hest): Hesten som har tatt meg oppover i klassene. En skikkelig råtass med masse kapasitet. Han har gjort det umulige mulig, og jeg rir nå 1.45m på han! Litt bøllete, men en skikkelig fighter på banen. Han er bare så kul!

Lillebergs Catch Me (nåværende hest):
En 4 åring vi kjøpte som føll. Hun viser seg å være sinnsykt god, og har masse kapasitet! Hun er veldig følsom, men samtidig tøff og vant årets hallmesterskap for fireåringer. 

[ Startside for "Bak stallgardinen" ]

[ Tidligere "Bak stallgardinen"-innlegg ]