Hovedsamarbeidspartnere:

Rytterens kjønn - et fett for hesten

Forskning viser at hester er kjønnsnøytrale når det gjelder ryttere. (Foto: Rebecca Ballestad-Mender)
Forskning viser at hester er kjønnsnøytrale når det gjelder ryttere. (Foto: Rebecca Ballestad-Mender)
(20.11.2015) De fleste har noen tanker om rytterens kjønn og betydningen av dette for hesten. Men det spørs om mange ikke må tenke en gang til her, forskning viser at hestene er kjønnsnøytrale.
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender

-Det er en utbredt antagelse at kvinner er mer følsomme overfor hesten enn menn. Hvis dette er tilfelle, skulle man forvente ulike typer reaksjoner fra hestene, sier forsker Natascha Ille. Sammen med flere forskerkolleger ved Vetmeduni Viennas Graf Lehndorff Institutt så hun nærmere på dette. De analyserte hvordan hestene ble påvirket av rytterens kjønn – og resultatene var overraskende.

En rytter er en rytter
Forskerne tok for seg 8 hester og 16 ryttere, fordelt på 8 kvinner og 8 menn. Hestene måtte hoppe en standardbane, en runde med en kvinnelig rytter og en runde med en mannlig rytter. Forskerne fulgte stressnivået hos både hester og ryttere, de sjekket mengden av stresshormonet kortisol i spytt samt puls.
Det var da forskerne ble overrasket. Riktignok steg nivået av kortisol i hestens spytt i løpet av testen, men økningen ble ikke påvirket av rytterens kjønn. Det samme gjaldt pulsen, den økte – men uten at det hadde noen sammenheng med rytterens kjønn. Testen av rytterne ga tilsvarende konklusjon. Kortisolnivået økte hos samtlige ryttere, men det var ingen forskjell mellom menn og kvinner. Pulsen steg når hesten satte i galopp og økte mer i løpet av banen, men kurven for pulsen var så godt som identisk for menn og kvinner.

Lik trykkfordeling i salen
Ille og hennes kolleger gjorde et forsøk til. De så på det trykket rytteren gjør på hestens rygg via salen. – Mønsteret i dette trykket kan variere stort avhengig av rytterens sits og posisjon, sier Ille.
Forskerne la en spesiell pad rett under salen for å kunne analysere saltrykket både i skritt, trav og galopp. Kvinnelige ryttere er generelt lettere enn mannlige, og det så man igjen ved et lavere saltrykk. Men når det gjaldt fordelingen av trykket var det ingen forskjell, og dette kunne heller ikke forklares i noen forskjell i posisjonen mellom mannlige og kvinnelige ryttere.

Alle kan
Historisk har ridning i lang tid vært i stor grad vært forbeholdt menn. Dette står i sterk kontrast til dagens situasjon, der det store flertallet av ryttere utgjøres av kvinner. I tillegg er sporten unik ved at menn og kvinner konkurrerer direkte mot hverandre, helt fra nybegynnernivå til OL. – Derfor er det interessant å se på om en teori som ble laget for menn kan brukes også av kvinner, sier Natascha Ille videre.
I sine forsøk fant Ille og hennes kolleger at hesten responderte likt uansett om rytteren var en mann eller en kvinne. Hestene er med andre ord kjønnsnøytrale når det gjelder hvem de har i salen. – Forutsatt at det ikke er noen forskjell når det gjelder ferdighet, fra hestens synsvinkel, så ser det ut til at det ikke spiller noen rolle om rytteren er mann eller kvinne. Våre resultater tilsier at det er usannsynlig at hester har noen preferanse for kjønn på sin rytter. Når menn og kvinner konkurrerer mot hverandre, har alle lik sjanse til å gjøre det godt, sier Ille.

Kilde: Pressemelding Vetmeduni Vienna, «Pysiological stress responses and horse rider interactions in horses ridden by male and female riders, by Natascha Ille, Christine Aurich, Regina Erber, M. Wulff, Rupert Palme, Jörg Aurich and Marie von Lewinski»
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo