Hovedsamarbeidspartnere:

Hestemøkk – fra forurensningskilde til miljøprodukt

Haugen med hestemøkk kan innebære utfordringer for mange stalleiere. En ordning for retur av hestemøkk som er satt i gang i Bergensområdet kan være en løsning på problemet. (Foto: Evelyn Simak)
Haugen med hestemøkk kan innebære utfordringer for mange stalleiere. En ordning for retur av hestemøkk som er satt i gang i Bergensområdet kan være en løsning på problemet. (Foto: Evelyn Simak)
(05.11.2015) Vi gjør det hver eneste dag – møkker ut. Møkkahaugen vokser – og hva gjør man med den? Gjødselhåndtering er en utfordring for enhver stalleier og reglene på området er omfattende. I Bergen har Lund Hovedgård AS ved Steinar Wasmuth utviklet en returordning for hestemøkk som kan gjøre hverdagen enklere.
Mye av årsaken til at hestemøkken er blitt et miljøproblem er at det brukes spon og annet trevirke i boksene som blandes med hestemøkken, dette fører til sen og krevende nedbrytning. (Foto: Belinda Hankins Miller)
Mye av årsaken til at hestemøkken er blitt et miljøproblem er at det brukes spon og annet trevirke i boksene som blandes med hestemøkken, dette fører til sen og krevende nedbrytning. (Foto: Belinda Hankins Miller)
I Norge dumpes det hele 2000 tonn hestemøkk hver dag, noe som forurenser både grunnvann og drikkevannskilder. Dumpingen er ulovlig og kan føre til både tvangsmulkt og trekk i produksjonstilskudd. (Foto: Horseexperts)
I Norge dumpes det hele 2000 tonn hestemøkk hver dag, noe som forurenser både grunnvann og drikkevannskilder. Dumpingen er ulovlig og kan føre til både tvangsmulkt og trekk i produksjonstilskudd. (Foto: Horseexperts)
Bergensbedriften Lund Hovedgård AS  avd. Bioretur har utviklet en metode som gjenvinner og gir ny bruk av hestemøkken. Returordningen forutsetter bruk av Biopellets - pellets av hvetehalm. Hestemøkken tørkes og gjøres om til et gjødselprodukt. (Foto: Bioretur)
Bergensbedriften Lund Hovedgård AS avd. Bioretur har utviklet en metode som gjenvinner og gir ny bruk av hestemøkken. Returordningen forutsetter bruk av Biopellets - pellets av hvetehalm. Hestemøkken tørkes og gjøres om til et gjødselprodukt. (Foto: Bioretur)
Tekst: Rebecca Ballestad-Mender

Returordningen går ut på mer enn retur, den innebærer også å gjøre hestemøkk om fra å være en potensiell forurensingskilde til å bli en ressurs.
Bergen har allerede fått syv nye arbeidsplasser basert på å gjøre hestemøkk om til miljøvennlig gjødsel. I samarbeid med blant andre Nibio (tidligere Bioforsk) og Innovasjon Norge har Bergensbedriften Lund Hovedgård AS avd. Bioretur utviklet en metode som gjenvinner og gir ny bruk av hestemøkken.

Ulovlig dumping
Ifølge forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 20, kan gjødsel bare lagres frem til spredning. Gjødsel med mer enn 25 % tørrstoff skal bli skjermet mot overflatevann, og kommunen kan i tillegg stille krav til skjerming mot nedbør. Regelverket tillater ikke lagring over flere år, en deponering av gjødsel krever i tilfelle løyve fra Fylkesmannen.
Hestegjødsel med mye sagflis er lite egnet som gjødselprodukt direkte, men kan brukes til jordforbedring etter kompostering. Anlegg for dette skal godkjennes av Mattilsynet. Et annet alternativ for håndtering er levering til et godkjent mottak for forbrenning eller innblanding i jordmasser.
Mange er ikke klar over disse omfattende reglene. I Norge dumpes det hele 2000 tonn hestemøkk hver dag, noe som forurenser både grunnvann og drikkevannskilder. Dumpingen er ulovlig og kan føre til både tvangsmulkt og trekk i produksjonstilskudd. Oppfølgingen av regelverket ligger til kommunen. Regelverket på området gjelder alle, uavhengig av tilknytning til landbruk. Kommunen kan for eksempel be et hestesenter eller en rideklubb redegjøre for hvordan de organiserer og gjødselhåndteringen. En lovendring i Forurensingsloven i 2014 innebærer at Fylkesmannen kan føre tilsyn med hvordan kommunene følger opp miljøregelverket. I Hordaland har Fylkesmannen satt i gang slik kontroll med kommunene i 2015.

Fra miljøsynder til miljøpioner
Reglene for å håndtere hestemøkken har vært vanskelig å følge, noe som har gjort mange hesteeiere til ufrivillige miljøsyndere. Da bonden på Lund gård i Bergen, Steinar Wasmuth, fikk beskjed fra kommunen om at hans deponi av hestemøkk var ulovlig, satte han i gang å undersøke mulighetene for å bli kvitt problemet. Han endte opp med å starte pionerkonseptet Bioretur som kan ta imot møkken både fra hans egne hester og andres. – Vår første løsning på problemet var et annet strø – Biostrø som er basert på hvete. Hvetehalm er gunstig fordi det ikke inneholder oljer i samme grad som f.eks. halm fra raps. Dermed suger det bedre opp og blir mindre grisete i stallen. Med Biopellets som strø får man en gjødsel man kan spre direkte på jordet, og denne møkka har stor gjødselverdi.

Pellets av hvetehalm
Mye av årsaken til at hestemøkken er blitt et miljøproblem er at det brukes spon og annet trevirke i boksene som blandes med hestemøkken, dette fører til sen og krevende nedbrytning. Reglene for en lovlig håndtering av hestemøkk innebærer både mye arbeid og kostnader. Men det finnes alternativer til strø av trevirke, alternativer som kan forenkle gjødselproblematikken.
-Biopellets produsert av hvetehalm har en oppsugingsevne tilsvarende ti ganger sitt eget volum og er nøkkelen i det nye prosjektet, forteller Wasmuth. - Ved å bruke dette i stallen kan de lokale hesteeierne returnere avfallet til bedriften i Bergen som sørger for gjenvinning i en avansert og innovativ prosess.
Denne prosessen resulterer i et gjødselsprodukt med svært høy gjødselverdi, velegnet for hager etc. – Det er viktig å få den returnerte gjødselen over i en annen form, hestemøkka i seg innebærer så enormt volum. Når det tørkes og gjøres om til pellets, blir volumet mye mindre, og man får et produkt som man kan selge gjennom hele året, forteller Wasmuth.
I stallen har Biopellets også positiv virkning forteller Wasmuth. - Biopellets bidrar til renere inneluft og et bedre underlag noe som gir helsegevinst for hestene.
Returordningen inneholder leveranse av Biopellets og en container for å samle opp møkk igjen. Disse tingene blir både levert og hentet. - Ordningen er forbruksbasert. Er man med i ordningen, betaler man kun for det man bruker – og man betaler ikke før man har brukt det. For en boks på 9 m2 bruker man ca. 100 kg i måneden. Totalkostnaden pr. boks pr. måned blir kroner 800, eks mva da er levering, container og henting inkludert. Hesteeierne blir kvitt et vanskelig problem samtidig som de får enklere rutiner for å håndtere det miljøskadelige avfallet, forteller Wasmuth. – Håpet er at gjødselsproduktet mottas så godt så det blir en salgsvare som igjen gjør at inngangsbilletten for stalleiere blir lavere.

Landsdekkende ordning på sikt
Foreløpig gjelder returordningen i Bergens-regionen, men Wasmuth forteller at det er ment å være landsdekkende på sikt. Ordningen fordrer mottak med tørkeanlegg, og Wasmuth regner med at returordningen vil komme i flere norske kommuner etter hvert.
Mange stalleiere rundt om har en utfordring med gjødselhåndteringen, her kan bruk av biopellets i seg være en løsning dersom man har adgang til spredeareal idet dette kan spres direkte på jordene. Biopellets selges flere steder i landet, via selskapet Biogroup AS.
Anlegget i Bergen er det første i sitt slag i verden. – Vårt prosjekt har fått internasjonal oppmerksomhet. Det er flere som jobber med problematikken rundt hestemøkk, i Finland er det f.eks. et prosjekt som går ut på å gjøre biopellets om til fyring. Men vi er de første som har laget produktet om til gjødsel igjen, sier Wasmuth.

Se mer på bioretur.no
Se mer om Biopellets og Biostrø på biogroup.no
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]
Koronainfo