Hovedsamarbeidspartnere:

På tur under Z-Tour

Amalie Bloch-Johnsen og familien har campert i leid bobil. - Super praktisk og forholdsvis rimelig.
Amalie Bloch-Johnsen og familien har campert i leid bobil. - Super praktisk og forholdsvis rimelig.
(15.04.2015) Tett opp til 50 norske ryttere og enda flere hester med norske pass har besøkt Z-Tour de seneste ukene. Her har de konkurrert, og her har de bodd, tett i tett, på forskjellige måter.
Cathrine Bjordal Tholo strotrives med livet i hestelastebil, ikke minst fordi det er så sosialt.
Cathrine Bjordal Tholo strotrives med livet i hestelastebil, ikke minst fordi det er så sosialt.
For Espen Kvalheim Johansen er lastebilen hjemme. Der kan til og med stevnebuksene få seg en vask.
For Espen Kvalheim Johansen er lastebilen hjemme. Der kan til og med stevnebuksene få seg en vask.
Ringrevene Morten Djupvik og Line Raaholt vet alt om livet i lastebil. Det er praktisk, og det blir rimeligst i lengden.
Ringrevene Morten Djupvik og Line Raaholt vet alt om livet i lastebil. Det er praktisk, og det blir rimeligst i lengden.
Tekst og bilder: Sille Kasin

Under store deler av årets vårtur har stevneplassen på det verdenskjente varmblodsstutteriet Zangersheide i Lanaken sydet av liv. Været i denne flamske delen av Belgia, nordøst i landet, er høyst vekslende, men stemningen i den norske leiren er likevel på topp. I 16 store teltstaller er hver eneste boks besatt gjennom hele perioden, og i mer enn ett helt telt råder norske firbente grunnen. Her er mye norsk å spore, og også mye norsk å høre.

Rundt stallområdet er provisoriske nettinggjerder satt opp i tråd med FEIs regler, og ved portene sjekker vakter knall blå og gule Z-Tour armbånd og passer på. Hestevelferden er på alle måter høyt prioritert. Inne i teltene er det romslige bokser med halm eller flis, fylte vannbøtter og fôrkrybber, bred stallgang med nok av plass til både stevneskap, høyballer, passerende hester - og ellers ro og sirlig orden.

Slik bor altså hestene på tur, men hvordan er det egentlig for utøverne selv og foreldre, trenere, hestepassere og andre, undrer vi i Hestesport, mens blikket hviler på endeløse rekker av kjøretøy, parkert og koblet opp med strøm på store, gjørmete jorder - Biler i alle størrelser og fasonger, utenfor nettinggjerdene, men likevel i umiddelbar nærhet til telstallene.

Cathrine Bjordal Tholo rir under Z-Tour for andre gang, og er her sammen med en gjeng fra Stall Vest i regi av trener Solveig Karstensen Aarnes også dette året:

- Jeg hadde nok reist uansett, tror jeg, for dette er et fantastisk stevne. Men det er veldig kjekt å ha treneren min på plass. Jeg lærer nye ting hver dag, for med så store forhold som her og så mye som skjer, så må jeg være skikkelig organisert.

Den blide rogalendingen forteller at det er skikkelig praktisk å bo i lastebil på stevneplassen:

- Vi bor tre stykker sammen, mamma, pappa og jeg selv, så det er litt trangt, men det fungerer. Når vi er på stevne, er vi mest ute, uansett, så vi bruker stort sett bilen til å sove i. Men om kveldene spiser vi i hestedelen, en stor gjeng sammen, og griller – uansett om været er dårlig. Det er kjempekoselig og sosialt. Det er også en skikkelig fordel å bo her hvor det foregår, så tett på både oppstallingsområdet og arenaene. Ikke minst er det praktisk og trygt å bo nærme hestene.

Ringrevene Morten Djupvik og Line Raaholt har også tilbrakt utallige timer i hestebil, både til og fra stevner i inn- og utland, og også under selve stevnearrangementene. Det er flott å bo der det skjer, og slik holdes også kostnadene nede:

- For tiden er jeg på let etter en ny lastebil, for sponsoren min har tatt tilbake den jeg hadde. For å kunne stappe inn elever og hester og dra på tur, må jeg jo ha noe å kjøre med og bo i, forteller en blid Djupvik, som denne helgen bare er på besøk for å se norske kolleger og andre ri under Z-Tour.

Espen Kvalheim Johansen er heller ikke ukjent med tilværelsen i lastebil. For den 20 år gamle vestlendingen har hestebilen vært synonymt med hjemme allerede i lang tid, flere måneder i året. Og ikke minst nå som han jobber som rytter og skal utvikle ridingen sin hos Jos Kumps, med ansvar for to egne og fire andre hester. Snart blir det også to til.

- Akkurat nå bor jeg i lastebilen vår, året rundt. Her er nok av plass, og for meg blir det en billig løsning, fremfor å skulle leie en leilighet. - Nå ja, skyter mor Gry inn fra sidelinjen, der vi passerer henne på vei inn i teltstallen. -Helt billig blir det jo ikke. Men du er i et godt system, hos snille folk, og det er det som er det viktigste for oss.

Espen forteller at han er glad for å bo i hestelandet Belgia, der virkelig alt av for eksempel både stevner og trenere er i nærheten. Alt han trenger, det har han også i bilen sin:

- Det er kjempegreit å bo i bilen, for da slipper jeg blant annet å pakke. Jeg kan bokstavelig talt hive hestene på og reise på stevne. Og når jeg er på stevne, da er jeg fortsatt nær hestene mine, og kan ivareta deres behov. For meg er det viktig.

Amalie Bloch-Johnsen og familien har valgt seg en annen boløsning mens de er ute og reiser:

- Vi har leid oss bobil, og trives kjempegodt med det. Vi plukket den opp tre kilometer fra stevneplassen her i Belgia, og så blir den hentet igjen når vi reiser. Om vi ikke hadde stått så vanskelig til, inneklemt blant andre og koblet til strøm, kunne vi også sikkert ha kjørt til og fra butikken, for eksempel. Vi spiser frokost i bilen, og sover godt – og har alt vi trenger. Og for oss fire blir det også mye, mye billigere enn om vi skulle ha bodd på hotell. Da måtte vi kanskje også hatt leiebil for å komme til og fra stevneplassen. Det er også flere av de norske som har leid campingvogn under Z-Tour, vet jeg.

Landslagssjef for junior, unge ryttere og U25, Mikael Kolind, bemerker at tidene virkelig har forandret seg, siden han selv var på de unge rytternes alder. Ikke minst har hestene på tur det nå langt, langt bedre enn før:

- Selv bodde jeg i tomannstelt og sov på luftmadrass uten luft i da jeg var på stevner - i beste fall. Ofte sov jeg like gjerne inne i hestehengeren på et par høyballer og dekken. Og hestene, de stod på spilt og måtte ofte bytte plasser når de var ute og reiste, for det var ingenting som het faste, romslige bokser i egne stevnestaller på den tiden. Forskjellen nå er stor, og det er positivt at ting har gått den rette veien. Spesielt tenker jeg da på hestevelferden. Uten fokus på den, hjelper det verken at vi tobente har det bra generelt, eller bor godt på tur.
[ Gå til nyhetsoversikt ]

[ Gå til nyhetsarkiv ]